Eller “Eggs in purgatory” som retten heter på engelsk. Vel navngitt for dagen derpå. En alternativ frokost uansett dagsform, men om kvelden ble fuktig i går er den ekstra god.
Continue reading
Category Archives: matkjemi
-
-
Sliders – når størrelsen teller
Vi har tilbrakt sommeren i California, og jeg kom hjem ganske matlei. Store porsjoner gjør rett og slett at jeg mister matlysten. Men heldigvis var det oppturer på matfronten i løpet av ferien. På Sliderbar i Palo Alto spiste vi Sliders. Dette er små hamburgere. Og du kan bestille flere slik at du kan smake på slidere med ulik smak. Eller om du er småspist som meg, klarer du å spise opp hele tallerken om du bare bestiller en. Enjoy!
Continue reading
-
Rabarbrapavlova
Jeg har tidligere skrevet om den isolerende effekten av stivpisket eggehvite. Men visste du at sitron er med på å holde den stiv?
Continue reading -
Toastbrød
Brødbaking er både en kunst og en vitenskap.
I 1996, etter seks års arbeid, ble vanlig bakegjær, S. cerevisiae, den første eukaryote organismen sekvensert. Den har rundt 6.000 gener. Til sammenligning har vi mennesker omlag 24.000 gener (og genomet vårt ble først ferdig sekvensert i 2003). Gjær har som organisme vært flittig brukt i genetisk forskning og for eksempel har vi det meste av vår kunnskap om cellesyklus ut fra forsøk med gjær.
Continue reading
-
Hjemmelaget vaniljesukker
Vanillin, med kjemisk formel C8H8O3, er en av bestanddelene som bidrar til den særegne smaken og aromaen av vanilje. Vaniljesukker som kjøpes på boks i butikken inneholder ikke vanilje, men derimot industrielt fremstilt vanillin.
Continue reading -
Pumpernickel
Eltefrie brød har en god stund florert på matbloggene, men hva med å lage et brød som ikke bare er eltefritt, men også fritt for gjær (og andre tilsatte hevingsmidler)?
-
Idiotsikker paideig
Jeg har bakt mange paier i mitt liv, både salte og søte. Men jeg lenge har grublet over hvorfor paiskallet av og til blir helt perfekt, mens andre ganger helt håpløs, selv om jeg alltid bruker samme oppskrift. Paideigen er enkelt å lage: Bland mel, salt (og evt. sukker) sammen, tilsett fett i terninger, etterfulgt av vann, kjevle den ut, og så stek den. Jeg har derfor undersøkt litt på nettet for å prøve å finne ut av dette. Jeg snublet etter hvert over en oppskrift utarbeidet av America’s Test Kitchen/Cook´s Illustrated med det treffsikre navnet “Foolproof Pie Dough”, og den er her gjengitt på et litt fornorsket vis.
Continue reading -
Bacon mania
Som følge av Atkins dietten og andre lavkarbo dietter har det blitt en økt interesse for bacon og baconrelaterte oppskrifter, og da spesielt i USA. Dette har utviklet seg videre til oppskrifter der bacon brukes på nye og utradisjonelle måter og disse oppskriftene går under samlebetegnelsen “bacon mania”.
Continue reading
-
Den perfekte omelett
Auguste Escoffier (1846 – 1935) – en legendarisk skikkelse blant kokker og gourmeter, og en av de viktigste lederne i utviklingen av moderne fransk mat – beskrev omelett som
“des œufs brouillés d’un genre spécial enfermés dans une enveloppe d’œuf coagulé, et rien autre chose”
eller på norsk: eggerøre av en spesiell type holdt sammen i en koagulert konvolutt av egg, og ingenting annet.
Omelett er forøvrig regnet som en del av det klassiske franske kjøkkenet.
Continue reading -
Rognebærgelé
Hemmeligheten bak fruktgeléer er pektin. Pektin er et polysakkarid (lange kjeder av hundrevis av sukkerlignende subenheter) som finnes i celleveggen hos mange frukter (og andre planter), og binder store mengder vann og danner en gel. Umodne frukter inneholder større mengder pektin enn modne, under modning brytes pektinet ned. Kommersielt utvinnes det i hovedsak fra epler og sitrusfrukter, og brukes som tykningsmiddel i blant annet syltetøy. Men det går utmerket å lage geléer uten å tilsette pektin i pulverform.
Continue reading
mstabell 