Toastbrød

Brødbaking er både en kunst og en vitenskap.

I 1996, etter seks års arbeid, ble vanlig bakegjær, S. cerevisiae, den første eukaryote organismen sekvensert. Den har rundt 6.000 gener. Til sammenligning har vi mennesker omlag 24.000 gener (og genomet vårt ble først ferdig sekvensert i 2003). Gjær har som organisme vært flittig brukt i genetisk forskning og for eksempel har vi det meste av vår kunnskap om cellesyklus ut fra forsøk med gjær.

Gjær er også viktig i vårt daglige liv. Uten denne organismen hadde kjøkkenet vært et trist sted. Iallefall for de som er glade i å bake. Det er derfor viktig å kjenne til egenskapene til denne organismen.

Fersk gjær og tørrgjær fordrer forskjellig temperatur av væsken for å starte gjæringen.

For tørrgjær bør temperaturen være mellom 40 og 50 grader for at den skal aktiveres. Mens 37 grader er den beste temperaturen for å få fersk gjær til å formere seg, er dette er ikke helt varmt nok for tørrgjær. Det er behov for litt ekstra varme for å løse den opp og at den skal bli aktiv.

Dette er en oppskrift på et fint, hvitt brøt som egner seg til toast; ristet med syltetøy eller i toastjernet som wienertoast.

INGREDIENSER
1 loff

  • 350 g hvetemel
  • 1 ss sukker
  • 1,5 ts salt
  • 1/4 ts bakepulver
  • 1 ss tørrgjær
  • 2,5 dl melk
  • 0,5 dl vann
  • 2 ss olje

FREMGANGSMÅTE

Bland sammen mel, sukker, salt, bakepulver og gjær i en kjøkkenmaskin.

Bland så melk, vann og olje i en liten kasserolle og varm dette opp til omlag 50°C – bruk helst et termometer. Dette går fort, så følg godt med.

Hell den varme blandigen i det tørre.

Bland sammen i 1 minutt. Deigen skal være våt og klissete

Ha deigen i smurt brødform.

Dekk formen med plast og la deigen heve til den så vidt når over kanten. I mellomtiden settes ovnen på 200°C.

Ta av plasten og sett det i ovnen i 20 – 25 minutter.

Ta brødet ut av oven, og la den hvile i 5 minutter i formen før set hvelves over på en rist. La den så avkjøles helt før du skjærer i det.

PS: Gjær har faktisk to kjønnstyper, a og α ( alpha ), som viser primitive sider ved sex differensiering!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s