Auguste Escoffier (1846 – 1935) – en legendarisk skikkelse blant kokker og gourmeter, og en av de viktigste lederne i utviklingen av moderne fransk mat – beskrev omelett som
“des œufs brouillés d’un genre spécial enfermés dans une enveloppe d’œuf coagulé, et rien autre chose”
eller på norsk: eggerøre av en spesiell type holdt sammen i en koagulert konvolutt av egg, og ingenting annet.
Omelett er forøvrig regnet som en del av det klassiske franske kjøkkenet.
Continue reading
For tiden går denne nye kaketrenden som en farsott i New York. Dominique Ansel er mannen bak verket og kundene hans står i kø i opptill 5 timer for å kjøpe denne nye oppfinnelsen. Navnet er et akronym av croissant og donut, og det er dermed ikke tvil om at dette bakverket inneholder mange kalorier.
Hvitt sollys består av alle synlige bølgelengder av lys. Fargene i regnbuen oppstår fordi lysbrytningen er forskjellig avhengig av bølgelengden, og lyset spaltes til et spektrum av farger når lyset treffer vanndråper. Newton delte opprinnelig (i 1672) dette spektrumet inn i fem hovedfarger, rød, gul, grønn, blå og fiolett. Senere ble oransje og indigo inkludert, noe som gir sju hovedfarger, samme antall som noter i en musikalsk skala.
Hemmeligheten bak fruktgeléer er pektin. Pektin er et polysakkarid (lange kjeder av hundrevis av sukkerlignende subenheter) som finnes i celleveggen hos mange frukter (og andre planter), og binder store mengder vann og danner en gel. Umodne frukter inneholder større mengder pektin enn modne, under modning brytes pektinet ned. Kommersielt utvinnes det i hovedsak fra epler og sitrusfrukter, og brukes som tykningsmiddel i blant annet syltetøy. Men det går utmerket å lage geléer uten å tilsette pektin i pulverform.
Continue reading
Ingenting er så forfriskende i sommervarmen som en ispinne. Denne oppskriften består av kun to ingredienser; bringebær og sukker. Og så utrolig enkel å lage til barna. Og selvfølgelig kan oppskriften varieres med akkurat de bærene eller den frukten man selv ønsker.
Continue reading
