Det beste er vel å slutte å spise..

Det er vel ikke en nordmann med integriteten i behold som ikke har fått med seg den siste ukens turbulens rundt norsk oppdrettslaks.

Enn annen interessant innfallsvinkel som derimot ikke vektlegges i større grad i media (med unntak av en artikkel i Dagbladet) er at laksen, sett i kontekst av andre fiskeslag med hensyn til miljøgifter, faktisk ikke faller så dårlig ut. Denne listen med miljøgifter i fet fisk, er publisert av NIFES, der fisken med størst innhold av miljøgifter kommer først:

1) Blåkveite
2) Ål
3) Sild
4) Regnbueørret
5) Makrell
6) Oppdrettslaks

Og det er oppsiktsvekkende er at de fire siste fiskeslagene for øvrig har nivåer som ikke ligger langt fra hverandre. Derimot viser denne listen at blåkveite, som ikke er fra oppdrettsanlegg har opptil 4 ganger så høye verdier av miljøgifter enn oppdrettslaksen vi ønsker å skjelle ut. Dette er viktig informasjon til oss som forbrukere.

Som nordmenn tar vi det som en menneskerett å spise laks. Men dette er ikke en løsning som alle kan forlange. Derimot kan vi ta et valg. Alle trenger ikke spise laks hele tiden, men når vi vil spise kan vi forlange at vi får et ordentlig og trygt produkt. Om vi er villige til å betale for det. Er vi ikke det kan vi jo velge noe annet.

Det er ikke bra med miljøgifter i mat. Men noe må vi dessverre tåle. Norsk oppdrettslaks inneholder i dag halvparten så mye Omega-3 som for ti år siden. Dette kan forklares av at oppdrettsfisken spiser planteoljer fra raps, mais og soya.

For å øke matproduksjonen i verden bruker jordbruket plantevernmidler. Mellom 1995 og 2007 ble det sluppet ut mellom 2.3-2.6 millioner tonn plantevernmidler på verdensbasis og da er det ikke til å unngå at man finner rester av slike midler i mat og fôr. Men er det riktig at laksen fores med nettopp raps, mais og soya?

Normalt i næringskjeden spiser laks krill og reker. Omega-3 innholdet opprettes og fargen blir riktig. Har vi virkelig et så stort behov for laks at vi ikke bryr oss om hvor den kommer fra (eller riktigere, hvordan den behandles?). Her er det også viktig å tenke litt på biomangfoldet. Hva skjer med villaksen når oppdrettslaksen med sine sykdommer rømmer og blander seg med det vi har igjen av den opprinnelige laksen?

Videre er egentlig laks en hvit fisk. Det røde pigmentet produseres av alger og encellede organismer, som igjen blir spist av reker. Den røde fargen hos reker kommer fra pigmentet astaxanthin. Pigmentet blir deretter lagret i rekenes skall og kjøtt. Når laksen så spiser disse rekene akkumuleres pigmentet i deres fettvev. Det er dette pigmentet som gir laks den fine, røde fargen. Dessverre skjer ikke dette i oppdrettslaks, og fargestoff tilstettes derfor i fôret deres. Og dessverre er den tilsetningen av kjemisk art. Er dette noe vi ønsker i vår mat?

Norge har realisert verdens ønske og behov for laks på sushi, jmf Prosjekt Japan (som jeg tidligere har skrevet om her). Men ønsker vi virkelig å levere dette produktet til verden? Norge har i motsetning til Sverige lite å by på til resten av verden. Vi har levd godt på oljen, men alle vet jo innerst inne at dette ikke kommer til å fortsette. Vi har derfor et stort behov for norsk innovasjon. Laks er definitivt et produkt som står på denne listen for god innovasjon, og hadde det ikke vært for norsk oppdrettslaks, hadde vi aldri sett den verdens omspennende sushi bølgen som har gjort seg gjeldende de siste årene.

Kanskje oppdrettslaksen er helt ok til bruk av og til, som på sushien, men ikke i større mengder?

Jeg bare spør.

Kilder:
Dagbladet
Nifes
Nofima

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s