..er vel lite å trakte etter?

Bananfluen (eller Drosophila melanogaster som den heter på latin) er en hyppig, men uvelkommen gjest på norske kjøkken på sensommeren. Forskning har vist at fluene tiltrekkes av små gjærorganismer som sitter på frukt (1). Disse finnes også i øl og vin – dette er jo tross alt produkter av gjæret frukt.

Så det enkleste for å bli kvitt denne ubudne gjesten er altså å fjerne både frukt og gammelt tomgods fra kjøkkenet.

Men om man ønsker å ha fruktfatet stående framme slik at barna får sine 5 om dagen er det mulig å sette opp såkalte fluefeller. Et gammelt triks for å bli kvitt plageånden er å ha litt rødvin i ett glass og tilsette en dråpe oppvaskmiddel. Fluen vil her oppsøke den gjærede druesaften, men såpen vil bryte overflatespenningen og fluen vil synke til bunns i glasset i sitt forsøk på å drikke av godsakene (2).

Tilfeldigheter gjorde at min tidligere kollega Ida oppdaget en ny form for fluefanger. Hun glemte en flaske med Kikkoman Soya saus på benken. Denne flasken har som kjent to små hull i korken til å helle av. Dette er en inngang fluene finner godt fram til i sin søken etter noe mer gjær (Soya saus er jo som kjent laget av fermentert soya), men den finner altså ikke ut igjen etter endt gilde.

Men allikevel nevneverdig: Bananfluen har vært anvendt i forskning i mer enn 100 år, resultert fire (!) Nobelpriser og kommer opp med nesten 80.000 treff i vitenskapelige artikler på PubMed som er den største søkemotoren innen biomedisinsk forskning. Kanskje ikke vår verste fiende allikevel?

Kilder:
(1)http://www.dagbladet.no/2012/09/07/nyheter/forskning/insekter/23307374/
(2)http://www.aftenposten.no/helse/article3292370.ece